Da har jeg endelig fått tlf min tilbake igjen, og kan dokumentere litt av ukas hendinger!
For en stund tilbake ble vi invitert hjem til Kathrina og Håkon som driver sjømannskira i Okpo. Utrolig koselig! Invitert var også en annen familie, far fra Norge, mor fra Korea med tvillingjenter på 4 år. Visste dere forresten at det er mye sjeldnere med tvillinger i Asia? Bare 1:250 fødsler her ender i tvillinger, mot 1:100 blant vestlige hvite kvinner. Så vet dere det!
Anyway,- Håkon tok seg av barna og de fikset pizza til oss. Med fare for å pådra meg en understatement,- dette er en mann med barnetekke!! Herlighet som de koste seg!
Barna fant veien opp på takterrassen og kunne stolt kontatere at pizzaen var klar!
The pizza chef!
For vi andre befant oss, ja nemlig, på noe så lekkert som takterrassen. DET er nemlig ikke så hverdags her nede! Jeg er usikker på om ordet balkong/terrasse faktisk finnes i koreanernes vokabular, jeg har iallefall ikke sett EN til nå iallefall. Vi som er vant til å løpe ut i hagen/på terrassen med en gang om februar har passert, og termometeret sniker seg opp mot sommerlige12 grader, kan bare drømme om det her nede...
Her ser dere litt mer av terrassen. Eller, dette er nok i utgangspunktet ikke ment som en takterrasse fra den koreanske arkitekten sin side da. Heller mer som tja, et TAK. Men da Kathrina og Håkon flyttet inn i toppleiligheten i blokka, og i tillegg fikk tilgang til taket via en dør (som sikkert er der på grunn av mulighet for vedlikehold av gulvet eller no...kanskje?), var de ikke sene om å få spesialbestilt seg et rammeverk til et overbygg de kunne dekke med plastpresenning. De lokale som skulle lage dette overbygget greide først å sveise sammen et drivhus, og det var litt styr før de kom frem til det endelige resultatet slik det ble her. Vi nordboere er nok litt sånn freaks i deres øyne som frivillig sitter UTE sånn midt på sommeren!!
Må si jeg ble bittelitt misunnelig på den der uteplassen altså. Også så flott grønnfarge på takmalingen, som selvfølgelig ikke var ment til å tråkke rundt på:-)
Skjønne Kathrina! Jeg er så heldig at jeg har fått lov til å bli med på et veldedig prosjekt hun har gående. Skal fortelle mer om det ved en senere anledning, men det involverer iallefall frivillig arbeid på et barnehjem utenfor byen her. Høres spennende og givende ut!
Og her er resultatet av all tråkkinga!
Vi hadde en fantastisk hyggelig kveld med nydelig pizza( med Natvig-krydder fra Norge, pure luxure!!) og hyggelige mennesker. Mor fra Korea lærte Sara Eline å telle på koreansk, og fikk til gjengjeld opplæring i telling på spansk (nei, ikke norsk, som ville vært det åpenbare, Sara Eline er da way too international for det nå), som hun har lært fra sin gode venninne Thea!
Ellers har vi da fått unna litt shopping også må vite. Jentene har selvølgelig gym på skolen, og måtte ha seg nye running shoes. Vi tok turen ned til shoppegaten, vandret inn på verdens mest innholdsrike VANS-store, og snopet med oss to par Nikes (uttales Naikis mamma) til jentene, og et par Converse til mor. MEN,- det kostet nesten blod, svette og tårer for å få tak i de riktige størrelsene. Det tok 20 min å få forklart skostørrelsen til barna. En skulle tro dama som utelukkende var ansatt der som skohenter ville forstå min VELDIG tydelige forklaring på ønskelig skostørrelse....
Ok, here goes:
Jeg: Ønsker svarte converse i str 41. Tar med meg utstillingsskoen i str 38, men også en annen i str 41 for å vise størrelsen jeg vil ha.
-FOURTYONE! Jeg peker på str inni den ene skoen, mens jeg tydelig viser at det er de svarte jeg vil ha i 41. Jeg gjentar alt to ganger til for å være sikker på at hun har forstått.
Skodamen: Ser meget ivrig( overklar springeetterpinnehund) på meg, men jeg aner et snev av forvirring.
- Aaah!! utbryter hun. Hun har tydeligvis skjønt greia, og springer ( nærmest med høye beinløft) avgårde.
Etter en lang stund kommer hun springende tilbake med en skoeske under armen, farer rett forbi meg, og bort til jentene som begynner å bli passe drittleie skoshopping og er litt for høylytte.
Hun pakker opp en mistenkelig liten sko.
-Too bigga...?Bigga? Sorry...
Skoen er str 35 og hun beklager, men hun har desverre ikke mindre. Hun legger hendene i kryss for å vise at hun desverre ikke har Converse i str 33 til Sara Eline!!! Hvordan er det mulig å misforstå??
Jeg kjenner jeg blir svett. Ungene har tikken rundt skostativene, far har gitt opp for lenge siden og står utålmodig i gata utenfor. Jeg prøver en siste gang:
-No, no. For me!! FOURTYONE! Jeg skriver tallet tydelig i luften. Forvirringen er total hos skodamen.
Nederlaget er nært. Maria har sprunget rett på en vegg, og mor må trøste. Og hvor er sandalene til ungene blitt av??
Plutselig går et lys opp for skodamen, og hun viser meg først fire fingre, så en. YES!! Jeg nikker iherdig, og hun løper avgårde igjen. Finally! At jeg ikke tenkte på å vise det SÅNN! Jeg rasker sammen jentene, finner heldigvis alle fire sandalene, får betalt og kommer meg ut...neste gang blir det skoshopping alene, og da med RIKTIG fingerspråk.
Kuleste pikejoggingsene jeg har sett iallefall!
Var på marked i Okpo med Kristine i dag, og kom over en butikk med en haug med statement T-shirts. Det var vanskelig å ikke fullstendig fornærme innehaveren (litt sliten grå dame på minst 75), der vi stod ristende med ryggen til og tørket lattertårer. Det er vanskelig å prøve å ha latterkrampe på en stille og umerkelig måte husker jeg nå. Rett tilbake til 9. klasse igjen!!!! "Looking people grinding down the rye was well preser".... hmmmm..dette blir nesten litt for dypt for meg...! Men vakkert...absolutt!
Avslutningsvis vil jeg gjerne vise frem en størrelsen på en koreansk handlevogn. Tada! Stakkaren oppi er jeg usikker på om er fornøyd eller ikke etter frisørbesøket...
Nei, nå skal jeg passe på å komme meg i seng til normal tid, jeg har nemlig en fjelltopp jeg skal bestige i morgen formiddag! Min første hikingtur! Gleder meg!
Ler HØYT og koser meg glugg med bloggen din :-) Savner deg masse, stoooooor klem!
SvarSlett