For en stund tilbake var vi med på en organisert familiefjelltur sammen med Sjømannskirken. Så ikke helt for meg hvordan det skulle gå å dra med seg de aller minste opp de bratte skråningene, men det gikk jo bare strålende!
Godt humør!
Første pust i bakken...
Treningsapparatene langs stien ble flittig brukt!
Koooooschli!
Sigrid på 1 år er ei skikkelig sprek fjellgeit!
Make a wish! Nesten oppe!
We made it!! Hele 37 stk, store og små, endte til slutt på toppen av Guksabong (464 moh)! Ikke verst assa!
On top of the world!!....sånn litt iallefall. Sitat Sara Eline: " Detta gjørr eg ALDRI igjen mamma!! Heilt ærli!! Joda, det var så kjekt så!
Og hva er vel bedre enn heimelaga kjøttkaker i gråbeige saus etter en slik styrkeprøve?! Skogland tok på seg oppgaven, og resultatet ble overraskende bra! Dog uten sukkerkulør, men MED brunost i sausen (Sara og Yngve er snille og deler det aller helligste), og godt selskap av gode naboer, ble det en finfin avslutning på dagen!
Ellers har jeg også vært med og gjort litt frivillig arbeid på barnehjemmet. Det er et kjempestort kompleks, med flere hundre beboere i alle aldre. Beboerne er psykisk og/eller fysisk utviklingshemmede, og de som driver stedet er veldig takknemlige for den hjelpen de kan få. Det er så nydelig her! Jeg har ikke fått tatt skikkelige bilder ennå, men prøver på det senere. Denne gangen fikk jeg og Kathrina fra kirken lov til å bli med å hjelpe til i keramikksalen:
Dette er inngangen til salen, se så fint de har pyntet!
Dagens oppdrag var å lage ansikter. Og vi skulle hjelpe til! Det var en skikkelig positiv stemning, alle var utrolig blide. Det var så som så med effektiviteten (for noen), så jeg tror det var greit med litt hjelp. Mitt i komplekset her er det en stor butikk hvor produktene som lages her blir solgt. Noen av produktene er virkelig flotte. De har en egen systue, hvor de syr og quilter og lager de vakreste ting! Der oppe sitter blant annet en psykisk utviklingshemmet mann, krokrygget og tynn, uten halvparten av tennene, og syr som en GUD!
Herlig!!
Etter at vi hadde delt våre keramikk-skills, var vi med og hjalp til under lunsjmåltidet på herreavdelingen. Det var en mer krevende oppgave, men utrolig givende. Det var noen sterke skjebner vi fikk møte, jeg har ikke vært med på noe lignende før...Men det er veldig godt å vite at hjelpen vi gir blir satt utrolig stor pris på!
Og så har læreren til Maria (som var på pizza hos oss) feirt bursdagen sin med kollegaene sine. Vi var så heldige å bli invitert også, og det var veldig hyggelig å snakke med noen i crewet til den internasjonale skolen jentene går på.
Rektoren til venstre på bildet her er en fantastisk fyr, behagelig og veldig fin å snakke med. Skolen utvidet i år med 170(!!) elever, og det er et stort behov for både vikarer og EAL-lærere ( English as an Additional Language). Så da ble jeg jaggu hanket inn til å være vikar i Sara Elines klasse neste uke...det blir jo en utfordring, yaiks! Men spennende å være litt på innsiden av en internasjonal skole!
Det er forresten en god stund siden vi hadde de koreanske jentene i naboblokka på besøk, men plutselig her en dag kom de innom. Klokken 8 på kvelden da... de har litt andre legge rutiner på kidsa her kan du si...Det er ikke mye engelsk de snakker, så litt sånn kronglete blir jo kommunikasjonen...
Det som er litt rart her i Korea er at de ikke har lyden F i språket sitt. Tror dere det har blitt misforståelser ut av det? Eeeehh ja. Som da jeg skulle fylle diesel på bilen for første gang, og bensinmannen (vi fyller da ikke selv her, her er den ansatte bensinmannen parat til enhver tid) spør:
-Poll?
Jeg hadde nettopp vært på en frustrerende handlerunde, og tålmodigheten var litt sånn skakkjørt..
Jeg: Hm..? Sorry?
Bensinmannen: Poll??
Ungene var snart ferdige på skolen, og hadde dårlig tid. Herrefred, hva er det han mener?? Jeg tok en sjans...
-Yes?
Takk og lov!! Han så like lettet ut som meg, og fyllte opp tanken. Like etterpå gikk det opp for meg at han selvfølgelig så høflig som mulig hadde spurt: -Skal jeg fylle opp tanken din? Som i "Full?" Eller da "Poll??"
JA, det har vært litt misforståelser med disse F-ene. Men erfaren som jeg er blitt, vet jeg veldig godt hvordan jeg skal uttale mye brukte ord når jeg skal samtale med den gjennomsnittlige koreaner:
-One coppe please.
-Yes, pour thousand.
-In oppice. (Unødvendig grammatikk er BARE forvirrende, kort og konsist er tingen)
-My baby have cold. She cåpp a lot.
-Yes, I live in twentypourth flour (viktig at "etasje" blir uttalt på riktig korengelsk, altså som i "mel")
Hvor var jeg? Jo, koreanske piker på besøk. De er bare skjønne! Vi skulle til å spise kveldsmat, så jeg spurte dem om de hadde lyst på en brødskive. "YES." Rigger til kveldsmatbord, men det pålegget vi har. Jentene finner skinkepakken, men det er ett eller annet de ikke er helt komportable med med denne skinken... De ser på hverandre, ler, og jeg skjønner IKKE hva som er galt med skinkepakka vår...
-Pry??
Aha! Ja, jeg måtte tenke litt, men skjønte NESTEN umiddelbart hva de ville. Jeg fant frem stekepanna, og jentene slo seg løs på kjøkkenet vårt.
Pried ham gooood!
Det hele endte med at de spiste skinka, og tok ett bit hver av det dyrebare hjemmebaktbrødet mitt! Hrmff..!
Slenger også med et par bilder av Marias første ekskursjon: Busstur til Busan Aquarium! How fun!
Ok, ikke akkurat noe blinkskudd, men pytt pytt! Som småttisene koste seg!
Vi lunsjet på Hyundae stranden rett utenfor i 22 grader...
Maria og Rachel fra Australia/Korea er blitt gode venner:-)
Strandtoalettet:
"We pix toilet, yes."
Kjøpte meg en cappe latte på veien hjem. Ble som vanlig mycket inspirerad av flotte ord og tanker.
