Før vi reiste fikk vi feirt fra oss mer eller mindre på nordmenns vis, med pinnekjøtt (smuglet av Vilde, nabofru Kristines søster som kom på besøk, halleluja! Ingen jul uten pinnekjøtt, sånn er det bare…), ribbe, hjemmelaget rødkål, kålrabistappe og masse annet godt!
Vi feirte julaften den 19 desember hos våre gode naboer, og julestemningen var det ingenting å si på! Kurt Nilsen og kringkastingsorkesteret, lykter, kongler på bordet, finkjoler, pinnekjøttlukt…nesten som å være hjemme!
Stemmer, Kristine &co hadde finere juletre enn oss. Men bare litt. Tusen takk for alle de fine presangene jentene (og oss voksne!!) fikk på julaften! Familie og venner har vært utrolig generøse og snille, og sendt de flotteste gaver!
Dagen etter var det avgang til Gimhae airport i Busan. Turen til Melbourne gikk fra Busan-Shanghai (1,5 t), litt venting i Kina, så videre Shanghai-Melbourne (10 timer). Sammenlignet er turen fra Norge-Melbourne betraktelig lengre,- oppimot 32 timers reising!
Annyångeseiååå Korea!! Sooo ready!!
Flyværet og pilotens engelskeksent var godkjent, ingen ducktape eller løse ledninger å oppdrive, så da kunne jeg slappe godt av. Flygningen var gjennom natta, så planen var å sove så mye som mulig. Ikke VELDIG lett, men etter litt olstring og styring, bytting av seter oss i mellom, knåving og desp leting etter ørepropper, fant hver og en av oss til rette…En voksen i hvert sitt sete, Sara Eline strekk ut over 2 seter, og Maria på gulvet. JA, fullstendig klar over at det ikke er lov å ha kidsa på gulvet, jeg er det, jeg er deeeet ja. Men vi ble ikke tatt.…kniiis #huffdårligmor#
Fremme!!! Disse snuppene her var ganske glade for å møtes igjen!
OG disse to!
Etter litt for lite søvn på nattflyet har jeg ikke vært så ivrig med kameraet den første dagen vi ankom Melbourne… Men kan fortelle at vi ble hentet av våre gode venner og naboer fra Norge, Heidi og Bill Clinton(som er australsk, og ja, har en navnebror som OGSÅ egentlig heter William, men har kallenavn Bill…skjønn det den som kan... ), og deres tre jenter Emma, Mia og Karoline. Sååå kjekt å møtes igjen etter nesten et halvt år borte!! De hadde vært der noen uker allerede, og vi var så heldige som skulle få lov til å oppleve Australia fra innsiden, sammen med Bill og hans familie!
Noe av det første vi gjorde var å delta i en 21 årsdag. Makan til gjestfrihet og åpenhet har jeg sjeldent opplevd. Veldig uformelt og avslappet, en haug med mat og kaker og superkoselige folk!! No worries...
Her var det basseng i hagen, og ungene kunne ikke vente med å hoppe oppi...
Bring on the pool games! Minn meg på at vi skal ha basseng neste gang vi bygger hus!!
Ok, fra det ene til det andre; Jeg husker ikke om jeg har nevnt det før, men jeg har ennå ikke vært hos koreansk frisør…verken meg eller ungene. Den ene gangen Michal tok sjansen, og endte opp med å se ut som den purunge Adolf, ble valget enkelt for meg; heller ettervekst fra h…og flisete tupper enn å ta sjansen på å forklare noesomhelst av hva jeg ønsker uten å bli forstått. Søte Oddbjørg fra Bømlo har riktignok klippet meg en gang, men striper kan jeg se langt etter…. Derfor var noe av det første vi gjorde å gå til australsk frisør! Frisørdama skulle farge håret mitt litt mørkere slik at jeg skulle slippe å tenke på striper før vi kommer hjem. Mørkere ble det, dog med grønnskjær…!! Åh, herregud, oppdaget ikke det før vi var kommet hjem. Helt grusomt. Tok en endelig avgjørelse om å drite i hårpryden frem til vi flytter hjem igjen. Så nå går jeg rundt med kommunefarget hår med en sjarmerende grønn tvist.
Jentene ble heldgvis veldig fine!
Ved siden av leiligheten vår i Melbourne lå en av mange utrolig fine parker full av gamle, digre trær. Vi vandret gjennom parken når vi skulle ned på litt sightseeing i downtown Melbourne…var så fint!
26 grader og sommer i desember er rart!! Gressallergien min fikk fart på seg, og sørget for at jeg måtte traske rundt uten sminke med rødsprengte øyne, rudolfnese og grønt hår. Uberfrecht!!!
Sjekk trærene! Kult! The Fangorn Forest...
Christmasday (altså den engelske måten å feire julaften på) fikk vi også oppleve på ekte australsk vis! Hos søsteren til Bill var 16 mennesker samlet, og vi gjennomlevde en nokså annerledes julaften. Utrolig koselig, og mye mindre høytidelig enn hjemme i gamlelandet. Pakkene ble åpnet ganske kjapt etter at vi hadde ankommet kl 11 om formiddagen, og resten av dagen gikk med til å spise oss sprekkeferdige….så mye god mat!! Innimellom satt vi på terrassen og grillet oss så lenge vi klarte, det var VARMT!!
2. juledag dro vi opp til Sydney, ca 1,5 timers flytur fra Melbourne. Her var vi resten av romjulen, og fikk selvfølgelig med oss de obligatoriske severdighetene;
Gøy å se Operahuset!
Panoramabilde av kaien med Sydney bridge (hvor nyttårsfyrverkeriet sendes opp, og OL ringene hang), and the Operahouse! Visste dere at det går an å få en guidet tur hvor en spaserer (med sikkerhetsutstyr) på TOPPEN av broen, hele veien fra ene til andre siden?? Ikke for de med høydeskrekk!!
Her er det gjeng galninger som er på vei over…zoom inn så ser du dem bedre...
:-)
Vi tok også ferja 30 min ut til Manley beach. For et surfemekka! For å komme til stranden gikk vi gjennom en bred handlegate proppet med butikker som førte surfemerker som Rip Curl, Roxy, Quicksilver, kule solbrillebutikker, surfebrettshops…det var noe spesielt med stemningen i handlegata på Manley syntes jeg.. overalt var det smilende folk med saltvannssveis og bare føtter, brune kropper bærende på bodyboard eller surfebrett, solbrente turister, …herlig stemning!
Maria på ferja
Skogland har kjøpt seg ny singlet for anledningen:-) Veldig fin strand!
Vi hadde en nydelig dag på stranden, og på vei hjem fant jeg og Sara Eline veien inn på en Rip Curl butikk hvor vi shoppet oss hver vår surfebikini. Det skulle da bare mangle. Neste dag var planen Bondi beach nemlig. Mor skulle hilse på Hippo, Deano, Ready og alle de andre livredderne i sin nye, litt for tighte bikini. Jul og bikini passer ikke sammen forresten.
På vei inn til Sydney igjen
Impnerende skyline...
Neste dag tok vi altså buss uten tak utover mot Bondi…
Den ser vel ut som en hvilken som helst annen fin strand, men det var bittelitt magisk når den åpenbarte seg likevel…har sett et par episoder av Bondi Rescue, og noen sammen med Sara Eline, så det var stort for oss å faktisk trø i sanden, og få beskjed om å kun bade mellom flaggene av de strenge badevaktene...
Sjekk han her da! Akkurat som på tv, haha!
Jeg og Michal har alltid hatt lyst til å prøve å surfe, så planen var å leie et brett på Bondi…vi innså dog våre bregrensninger; alene på Bondi med to små jenter uten surfeerfaring var vel det å ta litt hardt i. Vi senket nivået, og leide oss heller et bodyboard som vi hadde en halvtime hver ute i bølgene…Det hadde begge iallefall prøvd flere ganger før. Herrefred så gøy!! Var høye bølger og mye strøm, så det var vanskelig å komme seg langt nok ut til å få en bra bølge…måtte litt utforbi den trygge sonen mellom flaggene pga folkemengden, men hadde jeg fått problemer hadde jeg bare blitt reddet av Hippo eller en annen av badevaktene sikkert…win win!
Vi lunsjer midt i boshen blant en haug nysgjerrige fulger
Ja, det er en koala i bakgrunnen der!
4 dager inn i det splitter nye året satte vi nesa hjemover…"hjem" til Korea. Litt rart! Turen hjemover gikk ikke like smooth som nedover…flytiden var den samme, og vi hadde kjøpt inn sånne nakkeputer til hele gjengen for å gjøre det litt mer behagelig om natta. Øreproppene var på plass i strandveska, som forresten var så diger og proppet full av mat og snacks og vann og Ipader og boblejakker og jeg vet ikke hva…følte oss klare og godt forberedt iallefall… Etter å ha vært i lufta en stund var det begynt å bli sent, og ungene var waaaaay overdue…å herregud for et styr. Knåving og grining, av og på med klær...de der nakkeputene gjør jo bare at en sitter med hodet FREMOVER?? IKKE comfy at all!! Og den der digre veska mi var jo BARE i veien. Prøvde jo å unngå å legge en av ungene på gulvet, men etter å ha prøvd alle mulige stillinger, ble det Sara Eline som til slutt havnet der…det varte ikke lenge før ei oppmerksom flyvertinne trippet bort og poengterte at dette slett ikke var lov. "Really???!??" Jeg prøvde å virke veldig overrasket…Jeg tror jeg må ha sett på grensen til gal ut med allergiogsøvnmangeløyne, grønt hår og med rytmiske rykninger i et forsøk på å flytte den forbannede veska slik at SE kunne reise seg. For en tur altså. Grusomt rett og slett. Ble ikke lange stunden med søvn på noen av oss…
