Da er vi godt i gang med skoleringen her nede, og det har vært en stor overgang for jentene. Sara Eline klarer seg ganske bra, hun forstår nok bare en veeeeldig liten brøkdel av det som blir sagt, men det ser ikke ut til at det skremmer henne for mye... "Eg bare gjør likt så de andre i klassen eg!"
Maria er ikke helt der ennå, og har ikke videre lyst til at jeg skal overlate henne til en dame hun ikke kjenner, som snakker fullstedig uforståelig, og som iallefall ikke skjønner hva tutti eller dadda er.
Barnehage-/ skoletilvenning er er nemlig ikke-eksisterende her. Da jeg med et ørlite håp spurte om det gikk an å være med inn litt den første dagen, fikk jeg et litt sånn derkomspørsmåletja-uttrykk, og dette svaret: "Oh, noooo! It is a lot better for the kids if they know you are not around!" Hjertet mitt sank et par centimeter, og jeg hadde et øyeblikk lyst til å gi henne en oppdatering på hvordan vi gjør det i Norge, men det hadde nok vært intet annet enn bortkastet tid...
Som nevnt tidligere gikk det så og si smertefritt for seg første skoledag, og delvis andre, men da hadde Maria fått nok av denne gale damen som ikke kunne snakke normalt. Ikke de andre barna heller for den saks skyld. Her skulle hun ikke tilbake igjen! Heldigvis er det mange damer med de samme erfaringene her, som heldigvis klarer å overbevise et sunkent mammahjerte om at JO, det blir bedre. Og det vet jeg jo. Men likevel.
Her er Sara Elines timeplan! Mange norske fag som utgår her. Istedet har de blitt byttet ut med blant annet koreansk to ganger i uken. Ok, den så jeg ikke komme! Men da hun kom hjem i dag, hilste meg med "Anhyo seiåååå!!", og proklamerte at koreansk var det nye yndlingsfaget hennes, ja, da tenker man jo hvorfor ikke?
Og her er dagens lekser! Mor har hjulpet til med litt detaljer her og der, men i det store og hele er dette rett og slett a work of art, by Sara Eline. Eller Sara om du vil. Det ble for vanskelig å uttale begge navnene for lærerne på skolen. Eline fikk plustelig en veldig tjukk l, trykket ble lagt på helt feil plass, og utelukkende med -a ending. Sara Allllinna. Ok, you can just call her Sara. Jeg så lettelsen i Ms Emilys ansikt. Men seriøst, -ville trodd at for eksempel Vaishali, Eusebe, Caoimhe og Sneh Mangukia (som er andre elever i klassen) er på at annet nivå uttalemessig...Gudd løkk Ms Emily! Som for øvrig er en supersøt, ung, smilende og hyggelig dame fra Australia :-)
Ps! Mitt navn er et kapittel for seg seg når det gjelder handshaking og utveksling av fornavn. Et mareritt! B...bb..bollgig..?? Yes, Bollgigg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar