Bakermester Harepus....

Vært i lekeland i dag, med mange andre koranske unger. Jeg er overveldet over hvor fort de små overkommer språkbarrierene...! Maria på 3 lekte sammen med en 7 år gammel koreansk jente stort sett hele tiden vi var der. De snakker sitt eget språk sammen, men viser hverandre hva de vil med kroppsspråket. Det er virkelig facsinerede å observere hvor enkelt de får frem det de vil. Hun stakkars på 7 trodde sikkert at Maria var like gammel, de var jo omtrent på samme størrelse.

Oppdaget også en dyrebutikk/veterinær ved siden som hadde små valper og kattunger på utstilling/til salgs i små bur. Fikk jo alldeles vondt av de der de lå....hadde lyst til å kjøpe alle med meg! Huff og huff!

Se hvor lyst til de hadde på litt kontakt! Jeg så litt sånn dådyraktig på hun bak kassen og spurte fint "Pet...?" mens jeg gestikulerte kos og klapp med hånden... "No." var svaret. Greeeeit! 

Denne karen kunne jeg ikke gå forbi uten å knipse et bilde av. Han trengte iallefall ikke bur, han lå stille som en mus på stolen og ventet på hjelp. 

Skulle prøve å lage litt kanel i svingene i dag, og var på butikken for å kjøpe ingredienser, samt kjevle. Leiligheten her har null utstyr, utenom et minimum av ordinært service. Vi fikk tak i det meste, men ikke kjevle. Litt usikker på om butikkdama forstod hva jeg mente, men med tegnene på mobilen og ivrige håndbevegelser, hadde jeg gjort mitt beste. Jaja, kjøpte en stor saftflaske vi kunne bruke istedet. Saft trenger vi jo uansett tenkte jeg, så lurt! 

Deigen ble laget i en kaserolle (har jo ikke bakeboller ennå!) uten målebeger (kom ikke på at jeg trengte det) men kjevla i venstre hjørne her funket jo som bare det! Det skal sies at dette bildet her ser litt mer idyllisk ut enn det egentlig er. Baking går ikke smertefritt for seg her altså. I neste sekund var det krangling om hvem som skulle gjøre hva, "Ikkje spis mær deig nå!!!", Mære meeeel!!" "Nei, nå e det nok mel!" Saftkjevlen velter og ungene har deig og mel i hele håret. Baking skjer ikke særlig ofte til vanlig, det er bare fordi vi for øyeblikket bor i Korea, og trenger ting å finne på. Hehe. Forresten, saften smakte te, så da skulle ikke ungene ha den nei. Men bollene ble faktisk gode! De få vi har igjen etter at Michal kom hjem fra jobb blir med oss på stranda i morgen!