Geoje life, -Chistmas edition!

Da har vi kommet til desember måned, og en annerledes jul står for tur her på Geoje Island. Vi registrerer at det også feires en slags jul her, men på en mer moderat måte enn det vi er vant til hjemme i Norge….ser jo på Face at folk hjemme allerede begynte å klage over rush på Raglamyr allerede i november, mycket glad for at jeg slipper unna det her!

Det er en del julepynt å få kjøpt her, men ikke helt av samme sort som hjemme… koreanerne synes det er veldig fint med pastellfarget julepynt, og julelysene er helst også veldig fargerike, med egen knapp på ledningen om du vil de skal blinke fort, blinke veldig fort, blinke sent, blinke annethvert lys, lyset kan fade heeeelt opp til full styrke, og så ned igjen….så mange muligheter!!! Fantastisk. Måtte lete en stund etter vanlige lys, som i tillegg har ekstrafunksjonen IKKE blink. 

- You have Christmas Light? 

-Yes!

-White, no blinking?

-????????!!!!????????????????????????????!!!!!!!????

Ok, jeg tar ikke hele den samtalen, dere skjønner sikkert tegninga. Ekspeditøren skjønte hva jeg ønsket etter ca 12 min med forklaring og gestikulereing, og fant frem en pakke juletrelys fra bakerst i julehylla. HVITE uten blinking! How fab! Vi pyntet juletreet samme dag (eh, ja, VELDIG falskt, pittetlite juletre kjøpt på Home Plus), og tenner lysene….tadadamtamtaaaaa….ein to, tri! Bing Crosby synger i vei i bakgrunnen, og julestemningen er farlig nær…og hva skjer?? Lysene tennes, med en BLINKING i et tempo og en styrke som gjerne kan beskrives som INSANE!! Ungene får vondt i øynene, og Michal er kjapp med å uttrykke sin ergrelse over hva det er jeg har kjøpt NÅ da. Etter å febrilsk ha trykket meg gjennom 42 ulike blinkeprogrammer, kommer jeg takk og lov over et som ser lovende ut. Lyset står i ro, og vi puster lettet ut. Men nei! Der fadet det ut!! Var bare litt lengre intervall på program nr 43. Jakten fortsatte. Etter mye frustrasjon og trykking, endte vi opp med hvite lys som faktisk står i ro…. o lykke! Spotifyen var vandret videre til Maria Mena som ville hjem til jul, og Sara Eline sier hun er faktisk ganske enig med henne. 

Joda, vi lengter litt ekstra hjem i julen allemannalle her nede. Allikevel er vi veldig i julemodus, og har pyntet så godt vi kan med egenlaget/tilsendt/kjøpt pynt. Sjømannskirken har arrangert stor julebasar som jeg var med på å forberede og gjennomføre, og i kirka har det også vært pynting av julekaker for store og små. Skolen til jentene har gjennomført en fantastisk vinterkonsert, og jeg har vært på jentetur til Busan! Bilder tar jeg stadig, og deler gjerne med dere! Here goes:

Da starter vi med det viktigste:

Har dere sett noe så fint???

 Jeg har brettet stjerner helt selv, synes de ble ganske fine!

Voila!

 Litt julepyntutvalg…det skal sies at om en leter nøye, og på litt mer ekslusive butikker, så har de selvfølgelig mye fint! Men det er jo ikke noe morsomt å se, det har vi jo massevis av hjemme også! Men blå jultrær og rosa pynt er det vel minimalt av i Norgesland...

Her er julekalenderen til jentene! Bjørkestigen jeg har dratt med meg hjemmefra (som Michal har snekret), kunne endelig bli brukt til noe fornuftig. Vi fikk nemlig ferdigpakkede  kalenderpakker til BEGGE jentene tilsendt fra Norge! For en fantastisk gave! Mor i huset var minst like glade som jentene da vi åpnet Norgespakken. Tusen takk Leah Therese, Andrea Elen og Lill!!!

 Vi baker kakemenn! Hornsalt får man ikke tak i her, så det er hellig og gull verdt nå i jula. Vi så ut som rene drugdealerne da vi bytta mellom oss små platsikkposer med ørlite hvitt pulver oppi….Fellow expat Elin var så snill og dele litt av sin verdifulle pulver med meg, slik at vi fikk laget litt obligatorisk julebakst…

Her pynter vi kakemenn på amerikansk vis i kirka!

Her et par bilder fra den strålende vinterkonserten den 6 desember, super opplevelse for store og små!!

 Her synges sangen "Together" av alle elevene i "Lower School" Maria i midten fremme og Sara Eline holder seg på hodet i bakgrunnen…

Sara Eline opptrer med samba og sang!

Som nevnt har jeg også vært på jentetur til Busan sammen med Kristine og Sara. Det var jaggu på tide! I Busan ligger nemlig VERDENS største departmentstore! Hallo! Hvor fantastisk er ikke det! 

 På vei inn i millionbyen…elsker kjørestilen din Kristine. Litt sånn grannystyle.

 Sara var en utmerket GPS tolker, og hadde full oversikt over hvor vi var sånn ca hele tiden.

 Verdens største departmentstore, Shinsegae, rommer ikke mindre enn 14 etasjer!!! Ganske utrolig. Anbefales ikke for småbarnspappaer som syter over julestria på Amandasenteret….

Første, andre, tredje, fjerde, femte….osv!!!

 Selvfølgelig befinner det seg en diger skjøytebane i en av etasjene.

Kos!

Her er juletreet som var pyntet på hotellet. Litt alternativ julepynt, har absolutt ikke tenkt på at det går an å pynte med tromboner, en globus og innrammede bilder! Hvorfor ikke?? Og husk: 

Keepsake of Santa Claus.

 Blir dårlig med julekort fra oss i år, men vil gjerne ønske dere der hjemme en riktig god jul!! Dette får bli bildebidraget fra oss her nede! 

Vi blir forresten her til den 20 desember, da blir det avgang Australia og gjensyn med våre gode venner og naboer hjemmefra, som skal treffe oss i Melbourne! Vi gleder oss skikkelig! 

Lerketur til Mangsan

Da tester jeg ut mobilblogg, siden jeg ikke får bluetoothen til å virke på dataen...! Aner ikke hvordan dette blir, så skriver ikke mer enn jeg må i tilfelle det ikke fungerer i det hele tatt!
I dag har vi vært på tur til Mangsan, fantastisk flott tur som jeg bare må legge ut litt bilder fra! Man får absolutt ikke det samme inntrykket fra bildene, men men. Filmet en snutt også, men får visst ikke lagt inn film fra telefonen. Skal vi se...!

Høst på Geoje!

Ok, da kjører vi på med en oppsamlingsblogg fra det nå faktisk så kjølige Sør Korea. Det er rundt 4 grader når jeg kjører jentene til skolen om morgenen. Temperaturen stiger en del utover dagen, men på det jevne sveiper det en kald sibirsk vind over øya, som gjør at man må kle seg ganske godt allerede nå…
I den siste tiden har jeg prøvd ut å være vikar på skolen til jentene, gått tur på flere fjelltopper, oppdaget Peperodagen, meldt meg på på koreansk handcraftkurs…. og masse annet! Hei hvor det går! Alt kommer jo ikke på bloggen, men her er iallefall littegrann:

Begynner med litt Halloween feiring! Jeg er IKKE tilhenger, heller av den kjipe halloweenhørertiliamerika-sorten. MEN,- det skal sies, når skolen legger opp til et såpass enkelt, smooth og gjennomført opplegg, kan jeg faktisk komme meg gjennom dagen uten for mye frustrasjon. Trick or treat runden var godt planlagt, med utvalgte hus i umiddelbar nærhet til skolen(hvor foreldre/lærere bor), som var pyntet, og hekser, troll og andre rare skapninger satt utenfor og ventet på forventningsfulle og utkledde småttiser…

The Lion and the Witch! …and the wardrobe?

 Ok, jeg er offisielt IKKE den verste fotografen i verden. Vi fant en gammel kosteløvdame i veikanten som glatt kan få den tittelen. 

Her har hun knipset seg selv også.

Både store og små i fullt kostyme! Maria og Jesper leder an:-)

 Kuleste kostymet! 

Gjennomført!

Som sagt er høsten godt i anmarsj her nede nå…. i fjellet er det de vakreste farger, og å gå lerketurer på de ulike fjelltoppene er fantastisk flott! De Glade Lerker er en gruppe bestående av flest norske, men også svenske og danske expats, som møtes en gang i uka for å bestige de ulike toppene rundt omkring på øya. Her er litt bilder…!

Det er faktisk endel blomster som ennå klamrer seg fast…

På toppen av Mt Seonjasan, 507 moh.

En matbit på toppen er alltid like fortreffelig!

Her er fra turen til fjellet Bukbyeongsan (464,5 moh)

 Upåklagelig utsikt 365 grader rundt! En får absolutt ikke det samme inntrykket fra bildet…!

Foruten å gå tur i fjellet, er det mye en kan foreta seg her nede… Jeg er jo glad i forskjellig handcraft, og har store planer om å lære meg litt koreansk handarbeidsteknikker innenfor ulike sjangre! Jeg har sammen med et knippe vestlandsdamer lært meg å brette en fænsi boks (litt usikker hva jeg skal bruke den til), og nå skal vi i gang med å lære oss å lage møbler av papp, korean style! Teknikken (eller produktet??) kalles Hanji, og vi kan lage alt fra bittebittesmå pynteting, til digre reoler og kommoder.

 Her er kurslokalet! Det er så mye rot og greier overalt at jeg skjønner ikke hvordan hun kursdama har kontroll på noenverdensting!

Som dere ser i bakkant på bildet her, er det mye smågreier en kan lage…flotte hundeveggklokker, hyller…der var det også en vannkoker gitt! Og et kjøleskap også til venstre der ser jeg nå. Her har kursdama alt hun trenger for en hel dag på jobb!

Og ja, i front her en nydelig kreasjon med falske blomster…hmmm.

Jeg valgte rett og slett å gå for et hanji-serveringsbrett! Skal på første kursdag i morgen, så oppfølgingsbilder kommer!

 Etter at vi hadde vært og bestilt oss Hanjikurs, var det første som møtte oss på vei ut dørene dette her, som i og for seg er et ganske vanlig syn rundt omkring…Selvfølgelig er det te, men siden jeg ikke er den store tedrikkeren så dette mer ut for meg som tennved… etter å ha ydmyket meg selv fullstedig med å spørre om nettopp det, om det var tennved (ved å mime at jeg tenner opp et bål), fikk jeg og min venn Ellen forklart på koreansk kroppsspråk og VELDIG minimalt med engelsk hvor bra denne teen er for kroppen vår. Det til høyre som jeg er sikker på er bark, er visstok supert  mot cåpp (hoste). Han hostet og harket energisk, og me "tog an" ganske kjapt. Videre mot høyre har vi kolesterol teen (tro det eller ei, temannen KUNNE faktisk si kolesterol perfekt, veldig rart!).
Deretter satte temannen i gang med å mime ett eller annet. Koreansk kroppsspråk er like forskjellig fra det norske kroppsspråket som det muntlige språket i seg selv, så det å skjønne at han mimte det å poppe en kvise, tok oss lang tid, på grensen til det pinlige. Etter å ha fastslått at te nr 3 fra høyre da var pimpletea, var vi glade for at den siste teen var hairtea, og rimelig greit å mime ved å ta seg (dog overstadig energisk) i håret. Han bablet i vei i tillegg, -sushi, sushi!, noe som ikke gav særlig mening...

Ellen følger med i tetimen. 

Vi fikk kjøpt oss hårte til slutt. Denne skal jeg drikke to(!!!) liter av til dagen for den rette effekten (det er godt mulig vi har misforstått mengden), og det er også mulig den skal inntas mens du spiser sushi, for  optimal effekt. Litt usikker. 

Uansett, -teen smakte skog, not it a good way!! Funker nok helt klart bedre som tennved.

Her i Korea feires det mye rart, og de har festivaler for alt mulig. Blomsterfestival, quiltefestival, fyrverkerifestival, lanternefestival…you name it! Her om dagen kom Sara Eline hjem med en avlang kjekspakke hun hadde fått av en klassevenninne. Mange gikk rundt med disse kjekspakkene, og det var tydelig at det var en spesiell dag…. kjeksfestival kanskje? Eh, nei. Dagen kalles Pepero-dagen. Hvert år feires den den 11.11, og valget av denne datoen er slett ikke tilfeldig. Butikkene fylles opp av kjekspakker som inneholder lange og tynne kjeks, og koreanerne gir ivrig kjekspakker i gave til hverandre. Dette høres nok i utgangspunktet ikke så spesielt ut tenker du nok. ÅJODA. Det er nemlig et MEGET spesielt budskap bak denne utvekslingen av lange tynne kjeks. Nemlig ønsket, og hold deg fast, om at måtte du bli lang og tynn i fremtiden!! Lange, tynne mennesker er nemlig bedre rustet for livet rett og slett, de har bedre sjans for å få seg en oppegående kjæreste, venner, karakterene er sikret på skolen, og sannsynligheten for at man vil få et lykkelig liv er langt større enn om man skulle ha en annen kroppsbygning. ER. DET. MULIG.!! Jeg blir litt sånn målløs jeg altså…! Så rart! Nå skjønner du sikkert også valget av datoen, lange tynne tall… 

Snille Ellen gav meg Peperokjeks da vi var på kafe denne dagen. Vi rager begge godt over den gjennomsnittlige koreaner med våre 1.80ish cm, men det er klart vi også skal spise Peperokjeks??! De er faktisk dødsgode med sjokoladetrekk og greier. 

Avslutter med noen random pics fra the Korean everydaylife…

Titt og ofte på lekekafe…I Korea finnes ikke sandkasser ute…Men INNE har de! Og beskyttelsesutsyr er påbudt så klart. Rosa støvler og sandfrakk.

 I bambusparken fikk Sara Eline prøve å svinge seg i en waier fra tre til tre…

Tøffing!

 Tre søte små valper bor sammen med mammaen sin rett oppe i fjellsiden ved siden av oss…de får hyppig besøk for å si det sånn...

Vi går fremdeles på noen smeller i ny og ne når vi er ute og spiser…På Pizza Hut var vi klare for vestlig pizza, men med banansyltetøy i store mengder oppå pizzaen, endte det med forferdelse.

 Har også vært på besøk i en potteryvillage hvor de lager keramikk i store mengder. Bak her er verdens største Onngi- krukke. Det er en type krukker som det lages kimchi (nasjonalretten bestående av syltet kål og chili)oppi.

Utvalget i keramikk var det ingenting å si på. Mye å rive ned for ungene som var med. Her tror jeg Kristine desperat var på vei for å redde expensive keramikk fra nysgjerrige barnefingre, men man får da alltids tid til et snapshot for det! Strike a pose!

Vi fikk overvære onngis- in the making!

Håper dere nyyyyter høsten hjemme i Norge!

Sint mann!

Må bare vise dere han her...! Michal og to kolleger kjører til jobb sammen hver dag, og da triller de, hver eneste dag, forbi denne mannen, som rimelig høylytt proklamerer hvor forbannet han er på Samsungverftet fordi de av en eller annen grunn gav ham sparken for et halvt år siden (det er iallefall det ryktene skal ha det til). Han har tydeligvis bestemt seg for at dette ikke skal gå upåaktet hen, og står opp hver bidige morgen, knytter på seg rabmoskjerfet, rasker med seg høytaleranlegget og micen + banneret, og bruker morgenentimene på å litt sånn aggressivt fortelle de som vil høre hvor urettferdig behandlet han har blitt. Jeg er usikker på hva han vil oppnå egentlig...
Anyway, -her er han i aksjon!